KI

Et punktum bygger ingen kommune

Trønder-Avisa påpeker på lederplass, og har rett i at Steinkjer ikke tåler flere år med omkamper og usikkerhet om skolestrukturen.
Men et punktum er ikke nok hvis setningen som avsluttes, peker kommunen i feil retning. Skoledebatten handler ikke bare om bygg, budsjett og elevtall – den handler om bolyst, rekruttering, lokalsamfunn og om Steinkjer fortsatt skal utvikles som en hel kommune.
 

Trønder-Avisa har i flere lederartikler bedt Steinkjer-politikerne sette punktum i debatten om framtidas skolestruktur. Avisa har et viktig poeng: Steinkjer tåler ikke flere år med utredning, omkamp og usikkerhet. Saken har pågått lenge, og den har kostet tid, krefter, tillit og nattesøvn for foreldre, ansatte, politikere og lokalsamfunn. Ingen familie bør år etter år måtte lure på om nærskolen står der også neste høst. Ingen ansatte bør gå på jobb i en sektor der framtida stadig ligger til politisk behandling.

https://www.t-a.no/pa-n-igjen-i-steinkjer/o/5-116-2343169

Den siste runden handler konkret om ungdomsskolene Egge og Steinkjer, og om utredningen av samlokalisering på Guldbergaunet. Når kommunedirektøren nå anbefaler å avslutte dette sporet, er det forståelig at mange kjenner på følelsen av å være tilbake til start. Samtidig er det positivt at kommunedirektøren er tydelig når et alternativ viser seg å være dyrere, mer krevende og dårligere enn forutsatt. Steinkjer trenger en administrativ ledelse som tør å si fra når noe ikke holder mål.

Men når Trønder-Avisa gjør selve punktumet til hovedsvaret, blir diskusjonen for smal. Handlekraft kan ikke bare handle om å få saken av bordet. Den må handle om å finne løsninger som faktisk lar seg gjennomføre, og som fungerer for folk, lokalsamfunn og næringsliv etterpå. Et vedtak kan skape ro i kommunestyresalen, men samtidig skape nye problemer ute i kommunen. Det høres handlekraftig ut å si at nok er nok, men å være lei er ikke det samme som å ha funnet en god løsning. For et punktum bygger ingen kommune. Det gjør bare en setning ferdig.

Selv om den aktuelle saken gjelder ungdomsskolene, ligger spørsmålet om barneskolestrukturen tett på. Det vet alle som har fulgt debatten i Steinkjer over tid. Når kommunen igjen skal vurdere framtidig skolebehov, vil debatten om barneskolene før eller senere komme opp igjen. Derfor handler dette ikke bare om ett alternativ på Guldbergaunet, eller om én konkret ungdomsskolesak. Det handler om hvordan Steinkjer skal tenke helhetlig om skole, bosetting, rekruttering og utvikling i årene som kommer.

Samtidig må noe gjøres. Økonomien i Steinkjer er krevende. Bygg må vurderes. Elevtallene endrer seg. Elevene skal ha gode fagmiljø, gode uteområder og trygge rammer. Kommunestyret kan ikke si ja til alt som er ønskelig. Nettopp derfor trengs realistiske og gjennomførbare løsninger. Men skolestrukturen er ikke bare en sak for oppvekstsektoren, selv om det er der tallene og dokumentene ligger. Den handler også om hvor folk tør å kjøpe hus, hvor unge familier ser for seg en hverdag, hvor bedrifter kan rekruttere arbeidskraft, og hvor det fortsatt kjennes naturlig å overta en gård, starte en bedrift eller bli boende.

For næringslivet er dette ganske praktisk. Bedriftene i Steinkjer trenger folk, og de trenger folk som vil bo her. Det gjelder ikke bare i sentrum. Det gjelder landbruket, industrien, handelen, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytingen rundt om i hele kommunen. Når en arbeidsgiver prøver å få en familie til å flytte hit, handler det ikke bare om lønn og stillingstittel. Det handler også om skolevei, fritid, trygghet og om hverdagen faktisk går opp.

Når en skole forsvinner, forsvinner ikke et lokalsamfunn over natta. Folk blir boende, frivilligheten står på, og mange finner løsninger. Men noe skjer likevel. For barnefamilier endrer regnestykket seg. Avstandene kjennes lengre. Hverdagen blir mer sårbar. Det som før var et naturlig valg, kan bli et spørsmålstegn. Over tid påvirker slike spørsmålstegn både bolyst, investeringer, rekruttering og framtidstro.

Derfor bør også Trønder-Avisas krav om ansvarlighet forstås bredere enn som et krav om rask avklaring. En innsparing i ett budsjettår kan bli dyr dersom den samtidig gjør det vanskeligere å rekruttere, vanskeligere å bosette seg og vanskeligere å holde liv i de delene av kommunen der mye av verdiskapingen faktisk skjer. Avisa peker selv på at Steinkjer har utfordringer med demografi og folkevekst. Nettopp derfor må kommunen være varsom med tiltak som kan gjøre den mindre attraktiv å flytte til og bo i.

Steinkjer trenger en mer offensiv diskusjon. Ikke en ny omkamp for omkampens skyld, og ikke en debatt der alt skal være som før. Men en vilje til å lete etter løsninger mellom ytterpunktene. Altfor ofte presses skolestrukturen inn i et valg mellom «legg ned» og «rør ingenting». Det er en for trang ramme for en kommune som Steinkjer. Skolebygg må kunne vurderes som mer enn skole mellom åtte og tre. De kan også være møteplasser, aktivitetsbygg og deler av en bredere strategi for bolyst, rekruttering og næringsutvikling.

Steinkjer har lenge likt å kalle seg Bygdenes by. Det er et godt uttrykk, men det forplikter. Det kan ikke bare brukes når kommunen skal markedsføres eller når festtalene skal holdes. Det må også bety noe når budsjettet er trangt og valgene er vanskelige. Hvis hele kommunen skal tas i bruk, må hele kommunen tas på alvor.

Det er mulig Trønder-Avisa har rett i at politikerne snart må sette punktum. Men før punktumet settes, bør det være klart hvilken fortelling som avsluttes. Er det fortellingen om en kommune som fortsatt tror at styrken ligger i samspillet mellom by og bygd? Eller er det fortellingen om en kommune som, når presset blir stort nok, velger å trekke seg sammen?

Steinkjer bør velge det første. Ikke fordi det er enklest, og ikke fordi dagens løsninger nødvendigvis er riktige for all framtid. Men fordi Steinkjer ikke har råd til å gjøre seg mindre enn kommunen faktisk er. Det trengs ikke bare et punktum som gir avisa, administrasjonen og politikerne fred. Det trengs vedtak som gir folk tro på at det fortsatt går an å bygge liv, arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele kommunen.