Vekst i Vest – eller avvikling i vest?

Steinkjer satser på industri, arbeidsplasser og tilflytting i vest. Samtidig foreslås Folla skole nedlagt, svømmebassenget avviklet og barnehagetilbudet utredes. Hvordan skal kommunen lykkes med å tiltrekke seg flere innbyggere og mer arbeidskraft dersom tilbudene som gjør det attraktivt å bo der, bygges ned?
 

I juni var elever fra Folla skole samlet til innovasjonsmesse i Malm. Gjennom prosjektet Vekst i Vest skulle de komme med ideer til hvordan lokalsamfunnene kan bli mer attraktive for unge, og hva som skal til for at flere får lyst til å bli boende. Fire måneder senere legger kommunedirektøren fram et budsjettforslag der skolen deres igjen kan bli nedlagt.

Det er en påfallende kontrast til ambisjonene om vekst og tilflytting i denne delen av kommunen.

Industrien trenger mer enn nye arbeidsplasser
Follafoss er et industristed med betydelig verdiskaping. MM FollaCell, SalMar Settefisk, Folla Tech og Tangstad Transport er eksempler på virksomheter som representerer arbeidsplasser, investeringer og kompetanse. Sammen med industrimiljøet i Malm er dette en viktig del av Steinkjers næringsliv. Ifølge Verran Næringspark er rundt 500 arbeidsplasser knyttet til de eksisterende industrimiljøene, og det arbeides med nye etableringer og videre utvikling.

Gjennom Vekst i Vest har næringslivet i Follafoss, Malm og Beitstad gått sammen med Steinkjer kommune om en målrettet satsing. Ambisjonene er konkrete: 100 flere sysselsatte og 200 flere innbyggere i vest. Dette er en satsing vi i Steinkjer Næringsforening har stor tro på, og som både næringslivet og kommunen har interesse av å lykkes med.

Men industriutvikling handler ikke bare om næringsarealer, kraft og investeringer. Bedriftene trenger folk. Fagarbeidere, ingeniører og annen kompetanse som ønsker å jobbe her, og gjerne også bosette seg i kommunen. For mange er skole, barnehage og et godt nærmiljø avgjørende når de skal velge hvor familien skal etablere seg. Selvsagt kan folk pendle til Follafoss, men noe av poenget med Vekst i Vest er nettopp å få flere til å bo der.

Hvor mange hengelåser tåler et lokalsamfunn?
For Follafoss handler det ikke bare om en mulig skolenedleggelse. Også svømmebassenget foreslås avviklet, og barnehagetilbudet kan bli endret. Hver beslutning kan isolert sett ha sin økonomiske begrunnelse, men summen kan bli vanskelig å forene med ambisjonene om vekst og tilflytting. Hvor attraktivt blir Follafoss for unge familier dersom stadig flere av tilbudene som gjør det godt å bo der, forsvinner?

Bedrifter vurderer løpende hvor og hvordan de skal investere og utvikle virksomheten. Tilgang på kompetanse og arbeidskraft er en viktig del av disse vurderingene. Når kommunen planlegger framtidens tjenestetilbud i Follafoss, bør også dette perspektivet inngå. Det ville være feil å se utviklingen av et industristed uavhengig av lokalsamfunnet rundt.

Hva er den reelle besparelsen?
Kommunedirektør Geir Olav Jensen beskriver en alvorlig økonomisk situasjon. Den tar vi på fullt alvor. Budsjettforslaget legger opp til innsparinger på over 20 millioner kroner knyttet til den samlede skolestrukturen. Det er betydelige penger, men hva blir den reelle gevinsten dersom tiltakene samtidig gjør det vanskeligere å tiltrekke seg nye innbyggere og arbeidskraft? Slike konsekvenser er vanskeligere å tallfeste enn kostnadene ved å drive en skole, men de er ikke mindre relevante av den grunn.

Det er også et tankekors at kommunen foreslår å opprette både en næringssjef og en bolystkoordinator, samtidig som det legges fram forslag som kan svekke bokvalitetene i områder der man ønsker vekst. Vi er positive til å styrke næringsarbeidet, men da må det være sammenheng mellom det kommunen ønsker å oppnå, og beslutningene som tas.

Ett år senere er vi tilbake
Høsten 2025 engasjerte Steinkjer Næringsforening seg tydelig mot forslaget om skolenedleggelser. Sammen med representanter fra næringslivet og bygdene pekte vi på konsekvensene for bosetting, rekruttering, landbruk og næringsutvikling. Kommunestyret sa nei. Nå er saken tilbake, og vi stiller det samme spørsmålet: Hva har egentlig endret seg i vurderingen av de langsiktige konsekvensene?

Usikkerheten har også en kostnad. I både Follafoss og Ogndal har innbyggere, frivillige og næringsliv allerede brukt mye tid og krefter på disse diskusjonene. Nå må de mobilisere på nytt. Det gjør noe med framtidstroen når grunnleggende tjenester stadig settes i spill. Og det gjør det ikke enklere å få folk til å bygge hus, overta gårdsbruk eller etablere virksomhet.

Vårt standpunkt er det samme som i fjor. Vi mener skolenedleggelser er feil vei å gå for en kommune som trenger flere innbyggere, økt verdiskaping og levende lokalsamfunn. Det betyr ikke at dagens skolestruktur skal være fritatt for effektivisering. Men vi forventer at alternativer vurderes grundigere, og at konsekvensene for næringslivet og bosettingen blir en tydelig del av beslutningsgrunnlaget.

Vi har også en oppfordring til de folkevalgte: Hvis det er en stund siden dere sist besøkte Follafoss og Ogndal, kan det være verdt å ta turen igjen før beslutningene tas. Besøk bedriftene, møt folkene som bor og arbeider der, og se hva som faktisk skjer av næringsutvikling og lokalt engasjement. Det er mye som kan leses ut av et budsjett og en utredning, men ikke alt. Og noen beslutninger er langt vanskeligere å gjøre om enn andre.

Steinkjer har lenge kalt seg Bygdenes by. Det har vært et uttrykk for noe viktig: At industrien, landbruket, byen og bygdene er avhengige av hverandre. Skal vi snu befolkningsutviklingen, må vi også ta vare på det som gjør det attraktivt å bo i hele kommunen.

Vi har respekt for at kommunedirektøren skal legge fram et budsjett som henger sammen. Men politikerne må også vurdere hva beslutningene betyr om ti og tjue år. Det kan være god økonomi å redusere en utgift i dag. Det er ikke nødvendigvis god samfunnsøkonomi dersom resultatet blir færre innbyggere og dårligere forutsetninger for næringsutvikling.