Ny spørreundersøkelse: Få bedrifter kan sende hele drivstoffregningen videre

Steinkjer Næringsforening har spurt virksomheter i kommunen hva gjeninnføringen av drivstoffavgiftene 1. september vil bety for dem. 21 virksomheter svarte.
Bare tre mener de i stor grad kan sende kostnadsøkningen videre til kundene, mens 16 svarer at økte drivstoffkostnader kan påvirke evnen til å levere tjenester og oppdrag som i dag.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført fra 18. til 20. august og rettet mot virksomheter i bransjer som kan bli særlig berørt av avgiftsendringen. I løpet av den korte svarperioden kom det inn 21 svar, hvorav 18 fra private bedrifter. Transport og logistikk, bygg og anlegg, landbruk, skogbruk og service- og håndverksbedrifter med mye kjøring er blant bransjene som er representert.

Utvalget er for lite til å gi et fullstendig bilde av hele næringslivet i Steinkjer. Samtidig peker svarene fra virksomhetene som er berørt tydelig i samme retning og gir en klar indikasjon på konsekvensene av avgiftsøkningen. For flere handler dette om langt mer enn en høyere regning ved pumpa. Svarene peker mot mindre økonomisk handlingsrom, investeringer som kan bli utsatt og virksomheter som må vurdere både priser og aktivitet. Det sentrale spørsmålet blir dermed ikke bare hvor mye drivstoffet blir dyrere, men hvor kostnaden skal tas når den ikke fullt ut kan sendes videre.

Få kan legge hele økningen på kunden

20 av de 21 virksomhetene forventer høyere løpende driftskostnader som følge av avgiftsendringen, og 12 forventer lavere lønnsomhet eller mindre økonomisk handlingsrom. 11 svarer at de vil forsøke å øke prisene til kundene, men når spørsmålet blir hvor realistisk det faktisk er å sende kostnadsøkningen videre, blir bildet et annet: Bare tre svarer at de i stor grad kan gjøre det. Ti mener kostnaden bare delvis kan sendes videre, mens seks svarer nei.



Det er i dette gapet mye av utfordringen ligger. Drivstoffkostnaden kommer direkte, mens muligheten til å hente inn tilsvarende mer fra kunden ikke nødvendigvis gjør det. For bedrifter med faste avtaler eller anbudsoppdrag kan prisene være bundet. Andre opererer i markeder der det er begrenset hvor mye prisene kan økes før det går ut over konkurranseevnen.

Når hele kostnaden ikke kan sendes videre, må den derfor tas andre steder i virksomheten. Sju svarer at økningen må håndteres innenfor eksisterende budsjetter eller marginer. Seks vurderer å utsette investeringer, like mange svarer at de kan redusere eller endre aktivitet eller tjenester, og fem vil forsøke å redusere andre kostnader. Ingen av de 21 svarer at avgiftsøkningen vil føre til raskere investeringer i elektriske maskiner eller kjøretøy.

For noen er det snakk om store beløp

Av de 16 virksomhetene som allerede har beregnet hva avgiftsendringen kan koste dem, anslår ti en økning på minst 10.000 kroner i måneden. Fire ligger på 50.000 kroner eller mer, og to forventer over 100.000 kroner i økte månedlige drivstoffkostnader.

De åpne svarene viser hva slike beløp kan bety i praksis. En virksomhet beregner kostnadsøkningen til rundt 120.000 kroner ekskl. merverdiavgift per måned, samtidig som bedriften har faste avtaler og anbudsjobber der kostnaden ikke kan legges på underveis. Virksomheten skriver at dette vil hindre investeringer som skal bidra til å sikre arbeidsplasser.

En respondent fra landbruket anslår mer enn 10.000 kroner ekstra i måneden bare på eget dieselforbruk. Her er utfordringen en annen: Gårdbrukeren peker på at virksomheten ikke selv bestemmer prisen på varene som selges, og dermed har begrensede muligheter til å hente inn kostnadsøkningen gjennom markedet. I tillegg forventes høyere transportkostnader inn og ut av gården. Eksemplene er forskjellige, men peker på det samme grunnleggende problemet: Kostnadene øker uten at inntektene nødvendigvis kan økes tilsvarende.

Kostnaden kommer også gjennom leverandørene

Spørreundersøkelsen viser samtidig at konsekvensene ikke stopper hos virksomhetene som selv bruker mye drivstoff. 19 av 21 forventer at høyere drivstoffkostnader også vil påvirke dem gjennom leverandører og tjenester de kjøper inn. Sju svarer at dette vil skje i stor grad, tolv i noen grad.

Dermed kan den samme virksomheten bli truffet fra flere kanter. Entreprenøren får høyere kostnader på egne maskiner, men må samtidig betale mer for transport og leveranser til byggeplassen. Gårdbrukeren får dyrere diesel i egen drift samtidig som transporten av varer og innsatsfaktorer blir dyrere. Håndverksbedriften får økte kostnader på egne servicebiler, mens leverandørene møter den samme avgiftsøkningen i sine transportledd.

Hvor regningen til slutt havner, vil variere. Noe kan bli tatt av transportøren, noe kan bli lagt på virksomheten som kjøper transporten, og noe kan til slutt havne hos kunden. Men kostnaden forsvinner ikke. Det er derfor virkningen av avgiftsendringen heller ikke kan leses bare ut fra prisøkningen per liter. For mange virksomheter kommer belastningen både gjennom eget drivstofforbruk og gjennom kostnader som beveger seg videre i verdikjeden.

Kan få konsekvenser for det bedriftene faktisk leverer

Det mest alvorlige funnet kommer når virksomhetene blir spurt om økte drivstoffkostnader kan påvirke evnen til å levere tjenester eller oppdrag slik de gjør i dag. Seks svarer «i stor grad» og ti «i noen grad». Til sammen er det 16 av 21 virksomheter. Bare tre svarer nei.



Det betyr ikke at 16 virksomheter varsler redusert aktivitet fra 1. september, og det gir undersøkelsen heller ikke grunnlag for å slå fast. Men svarene viser at kostnadsøkningen er stor nok til å påvirke vurderinger som går langt utover selve dieselregningen: hvilke investeringer som kan gjennomføres, hvilke oppdrag som fortsatt er lønnsomme, hvor mye prisene kan økes og hvor andre kostnader eventuelt må reduseres.

Når virksomhetene selv blir bedt om å peke på de viktigste konsekvensene, trekker 14 fram høyere driftskostnader og 13 lavere lønnsomhet eller mindre økonomisk handlingsrom. Fem peker på reduserte investeringer. Noen av konsekvensene vil derfor ikke nødvendigvis være synlige allerede 1. september. De kan vise seg senere gjennom investeringer som ikke blir gjort, strammere marginer og mindre rom til å utvikle virksomheten eller ta nye oppdrag.

Mener konsekvensene er dårlig vurdert

Svarene gir også et tydelig signal om hvordan virksomhetene vurderer myndighetenes håndtering. På spørsmål om hvor godt konsekvensene for virksomheter med høyt drivstofforbruk er vurdert, svarer 11 «svært dårlig» og fem «ganske dårlig». Bare én av de 21 mener konsekvensene er vurdert «ganske godt».

Spørreundersøkelsen gir ikke grunnlag for å beregne hva gjeninnføringen av drivstoffavgiftene samlet vil koste næringslivet i Steinkjer. Men svarene fra de 21 virksomhetene gir en tydelig indikasjon på hva som står på spill for bedrifter som er avhengige av transport, kjøretøy og maskiner for å gjøre jobben sin.

For dem handler 1. september ikke bare om noen kroner mer per liter. Det handler om hva som skjer når kostnadene øker, samtidig som muligheten til å sende hele regningen videre er begrenset. Da må kostnaden tas fra marginene, fra andre utgifter eller fra investeringer – og for enkelte virksomheter kan den også få betydning for aktiviteten og oppdragene de skal leve av.

Hele spørreundersøkelsen kan sendes ved henvendelse til post@steinkjernf.no